Å gjøre en liten forskjell…

Den siste uken har vi endelig kommet skikkelig i gang på sykehuset og med livet her nede. Alle har vært friske i en uke nå og vi har spist oss opp igjen på mye god mat hjemme i huset. Det er utrolig hva vi får ut av tomater, egg og løk i variasjon med ris, poteter eller pasta. Vi våkner uthvilte i det vi kryper opp av sengene klokken syv og solen skinner inn i øynene våre. Til frokost godter vi oss med varm havregrøt, appelsinbåter og ferske rundstykker (hvis Emilie har vært på joggetur) med banan eller avokado på. Vi spiser virkelig sesongens utvalg og det kan nok trygt kalles økologisk. Vegetarianere er vi også store deler av tiden.

På sykehuset har vi en liten revolusjon gående, vi er sykepleiere på den norske måten, slik vi har lært det. Laken blir skiftet når det er gjennomvått av urin eller blødninger og sår blir skiftet på daglig. Vi forsøker å sette fokus på enkelttilfellene; barnet som er underernært som ikke får melk, kvinnen med åpent sår som ikke blir skiftet på eller gutten i gangen som spytter blod uten at noen vet hvorfor. Vi kan nok til tider være sinte og frustrerte, men i de fleste tilfellene klarer vi å være ydmyke og lytte til sykepleierne her nede. De fleste har mye teoretisk kunnskap og det er mye vi kan lære av dem, det er bare så synd når teorien ikke utføres i praksis… MEN ting skjer på avdelingene. Det er ikke fullt så stramme lukter når lakene blir skiftet daglig og noen ”lokale” sykepleiestudenter har begynt å nysgjerre seg for vår iherdige sykepleie. Vi har oppdaget et snev av initiativ og interesse for sengereing og andre prosedyrer. Godt er det for oss også å ha noen allierte når vi skal kommunisere med pasientene på enten hamarisk eller sidamo. Noen ord på hamarisk kan vi slå i bordet med. Den mest brukte frasen er vel ”jelem ofoffa” som betyr at vi slettes ikke har flere ballonger igjen å gi til ungene som maser. Videre er salam =god dag og dennanesh (til jenter) og dennane (til gutter) =hvordan går det. Ichi betyr ja eller ok og brukes til stadighet i våre stotrende setninger.

På mandag ble vi invitert på kaffesermoni til en farmasøyt som heter Chu chu. Vi ble først med på en lokal restaurant i Yirgalem der de serverte special tibs og injera. Tibsene var sprøstekt kjøtt og løk som man skulle dyppe i en gloheit chillisaus. Noen av oss var mer beskjedne enn andre etter helgens magesjau, dette til stor forundring hos Chu chu. Senere på kvelden gikk vi (8 norske jenter og Chu chu) til huset hans der seremonien skulle foregå. Vi fikk en grundig omvisning i bakgården, der geiter beitet og høner løp fritt. Kaffen som skulle brukes hadde gjennomgått en omfattende prosess fra høsting, tørking og til slutt brenning inne i stuen. På gulvet var det pyntet for oss med en duklignende kreasjon, blomster og et lite kaffebord med 9 små kopper. Bønnene ble brent inne på en liten gassovn og kaffen puttet i en kaffekanne av keramikk. Det hele var en omfattende prosess og en av jentene måtte trå til som kaffekjerring og ledet seremonien med god hjelp av Chu chu. Stemningen var magisk og kaffen nydelig på smak…

Når det gjelder kronerullingsprosjektet vårt er vi godt i gang. Det er en evinnelig prosess å få tak i noen som kan hjelpe oss med å finne de rette stedene å lete etter medisinsk utstyr. Det er mange papirer som må være riktige fra sykehusets side før vi får anledning til å bringe noe nytt til sykehuset. Vi må i tillegg ha med oss en person fra apoteket og laboratoriet, samt et brev fra sykehuset. Fredag 4. desember reiser vi til Addis med bil fra sykehuset sammen med våre ivrige assistenter for å besøke butikker der de selger utstyret vi trenger. Vi håper på å kjøpe utstyr til laboratoriet, barneavdelingen og fødestuen. Forhåpentligvis vil alt papirarbeidet bidra til at vi ikke får ”ferengiprice” (utleningspris) på utstyret vi kjøper… Vi tenker ogsa at det vil vaere bra a sette en frist for a gi penger til prosjektet slik at vi rekker a bruke pengene mens vi fremdeles arbeider pa sykehuset. Dersom noen onsker a gi penger til Yirgalem hospital bor pengene vaere pa konto senest 20. desember. Vi reiser til Tanzania 7. januar for a besoke vare venner som har praksis pa sykehus der nede. Penger som blir satt inn pa var konto etter 20. desember vil ga til et sykehus i Tanzania. Vi er nodt til a gjore det pa denne maten, fordi vi kan ikke gi pengegaver til sykehuset, grunnet mye korrupsjon i ledelsen. Vi onsker a gi utstyr og ting for a sikre at alle pengene gar til de menneskene som trenger det mest.

I helgen har vi besokt Langano Lake. Utrolig vakker natur, bading, soling, hesteriding, nydelig mat, rodvin, Yatzy, gode boker, apekatter(bavianer), en bar i et tre, sand mellom taerne og fnising blant fire gode venner...