Etiopia- et vakker land!

Nå har vi vært i Etiopia i en uke og Norge og Bergen føles fjernt og veldig langt unna. Vi må stadig vekk minne oss selv på at vi faktisk er midt i Afrika! En uke i Etiopia har gitt oss mange inntrykk, både gode og vonde. Vårt første møte med landet var en flott flyplass med palmer og blomsterbed, fem minutter senere kunne vi se tiggere og utliggere langs veikanten. Addis Ababa er fullt av kontraster, businessmenn og tiggere går side om side og luksushotell popper opp mellom skur og geiteflokker. På gaten ble vi stirret på, ledd av og ropt ”ferengi” (utlening) etter. MEN vi møtte mange vennlige og hjelpsomme folk, vi fikk til og med to venninner i Addis som hjalp oss mye. Etter et par dager i storbyen bar det videre med minibuss til Yirgalem i sør. Bilturen tok omkring 5 timer og i bilen var vi målløse! Jo lengre unna Addis vi kom, jo grønnere og flottere ble det. Dette var virkelig Afrika slik vi hadde sett det på TV, med lange grønne sletter, trær og stråhus. Trafikken stoppet opp på grunn av flokkker med geiter, esler eller kuer- det var som å skru tiden tilbake et par hundre år… Slitne og fulle av inntrykk ankom vi Yirgalem og sykehuset på ettermiddagen.

Yirgalem er et nydelig sted, veldig grønt og fullt av hyggelige mennesker og skjønne barn. Vi bor i et flott hus som tidligere var misjonærbolig, med god standard. Vi deler huset med fire norske sykepleiere som var på utveksling i Yirgalem i fjor og de har hjulpet oss mye. De første dagene brukte vi på å installere oss og få omvisning på sykehuset. Sykehusområdet er stort og det er mange små avdelinger. Standarden på sykehuset er betydelig lavere enn vi hadde trodd og det har vært vanskelig å akseptere i starten. Vet ikke når eller om vi klarer å vende oss helt til deres måte å drive sykehus på, men vi kan forsøke å tilpasse oss og bidra på vår måte. Vi har delt oss i to og to og arbeider på barneavdelingen og gynekologisk avdeling. Inntrykkene er mange og det er spesielt vanskelig på barneavdelingen. Det er vondt å se at barn dør av sykdommer som lett ville blitt behandlet på sykehus i Norge. Vi har tidlig funnet ut at vi ikke kan ”redde verden” på Yirgalem hospital, men vi kan bidra ved å spre litt glede og lek. Dette i form av ballonger, såpebobler, dans, sang, tull og tøys. En av de sterkeste opplevelsene hittil var å se smilet på en veldig syk gutt da han fikk en ballong. Gutten var svært tynn og skral og har grått mye, men da han fikk ballongen var han et barn igjen- slik barn skal være; fulle av latter, tøys og tull…

Livet utenom sykehuset nyter vi til det fulle. Utenfor huset er det en flott hage med blomster, palmer og fargerike sommerfugler. Det klatrer apekatter på vinduene og i trærne utenfor. Det er helt surrealistisk med apekatter på nært hold, noe som tidligere har vært forbeholdt dyreparker og hos Pippi langstrømpe. Det er mange av landsbybarna som løper rundt oss hvor hen vi går. Dette i håp om å få en ”foffa” (ballong) eller i mangel på andre ting å ta seg til. De følger oss når vi går for å handle langs landsbyveien og de møter oss på sykehusområdet når vi går i gangene. Det er både sjarmerende og slitsomt å være attraksjonen i Yirgalem. Vi føler oss som kjendiser som alle vil hilse på, ta på, se på og snakke om. Vi skiller oss ut uansett hva vi gjør og alle vet hvem vi er. Vi forsøker nå å finne vår rolle på sykehuset og i lokalbefolkningen. Vi vil gjerne bli kjent med mange og tilpasse oss forholdene her nede, samtidig har vi alltid den norske standarden å sammenligne med. Vi har fått masse penger inn på konto som vi må forvalte på en god måte. Vi har en lang liste med ting som trengs på sykehuset, men spørsmålet er om de vil bruke det vi kjøper og hva som er aller mest nødvendig. Listen er lang vi må bare finne ut hvor og hvordan vi skal få tak i det vi trenger.

Til tross fattigdom og andre forhold kan vi konkludere med at folk her er svært gjestfrie, smilende og takknemmelige…og vi er lykkelige for å kunne ta del i deres verden!