En boble av inntrykk…

Nå er det tre uker siden vi landet på norsk jord etter tre måneder fulle av opplevelser og inntrykk. Kontrastene vi opplevde på det afrikanske kontinent kan sammenlignes med kontrastene vi opplevde da vi kom hjem igjen. Det er en helt annen verden vi har opplevd mens vi har vært borte og det å komme hjem minte oss igjen på disse forskjellene, dette både på godt og vondt. Hjemme er alt satt i system og samfunnet er ryddig og oversiktlig, ingen skrik og mas eller geiter som sperrer for trafikken. Vi forundrer oss nok stadig over hvorfor ingen vil vite hvor vi kommer fra eller over hvorfor ingen kommer bort for å selge oss cashewnøtter eller andre nyttige ting på gata. Men for all del, litt godt var det å slippe maset! Og så god mat det er her til lands! Kan ikke skjønne hvorfor det norske kjøkkenet er så lite anerkjent. Hva er vel bedre enn ferskt grovbrød med brunost eller laks med poteter og rømme? Herlig var det også å møte alle venner og familie igjen og være på nett igjen med verden. Facebook, hotmail, sms og Jonathan fra Spotify har kranglet om tiden og oppmerksomheten vår. På reisen var vi så langt unna hverdagen i Norge og det hele kjennes nå i ettertid som en konsentrert boble av inntrykk som det er vanskelig å formidle til alle hjemme. Det har gått utrolig fort å komme tilbake til den vante hverdagen og det kjennes som vår lille boble av inntrykk lett kan pakkes vekk i minnet. Heldigvis har vi bildene våre som lett kan tas frem når vi føler for å reise tilbake til minnene våre. Inntrykkene sitter nok dypt i oss for resten av livet og har gitt oss utrolig mye kunnskap og perspektiv…

Vårt innsamlingsprosjekt ble en stor suksess og over 60 givere har til sammen bidratt med 42.000 kroner. Pengene ble i hovedsak brukt til utstyr på sykehuset, men vi ga også gaver til enkeltpersoner som vi ble kjent med, slik at de kunne få hjelp til å forandre hverdagen. Vi ga penger til noen barn til skolegang og vi støttet en alenemor med et lite barn med litt startkapital for å kunne komme seg ut av sykehuset. Vi kjøpte også fire rullestoler til polirammede pasienter, og en av dem fikk penger til en symaskin for å starte sitt eget syverksted. Vi kjøpte nye klær og sko til alle barna på barneavdelingen og på underernæringsavdelingen til stor jubel og begeistring! Vi pyntet også disse avdelingene med plakater vi hadde kjøpt og tegninger barna hadde laget. Av utstyr til sykehuset kan vi nevne følgende: termometer, blodtrykksapparat, monitor, sugemaskin, venefloner, kirurgiske sakser og kniver, mikroskop, labutstyr, stoler til laboratoriet og staseslanger.

Dessverre er det slik at det har blitt registrert at ting som har blitt gitt av studenter før, i enkelte tilfeller har forsvunnet fra sykehuset. Mye av utstyret ble derfor gitt som en ”personlig” gave til personale på sykehuset som vi stolte på, da vi mente at dette kunne bidra til større grad av ivaretakelse og ansvarsfølelse for utstyret. Vi forklarte at dette var gaver fra våre familier og venner og at det var av stor betydning for oss at utstyret ble godt ivaretatt. Vi merket alt utstyret med navn på avdeling eller ansvarlig person og forsøkte å skru fast utstyret der dette var mulig. Vi registrerte også alt utstyret i et register på sykehuset og forhåpentligvis vil disse forhåndsreglene vi har tatt, kunne bidra til at utstyret blir værende i god behold til nytte for lokalbefolkningen på sykehuset.

For tiden er vi i psykiatrisk praksis og strever med bacheloroppgave, snøen laver ned i Bergen og varme afrika føles fjernt og langt unna. Ofte tenker vi på hvordan det hadde vært å ha noen av våre etiopiske venner her i Norge, bare et lite øyeblikk slik at vi kunne ha vist dem kulden, snøen og lage varm kakao med krem! Eller andre veien, hvordan det hadde vært å knipse seg tilbake til varmen og folket i Yirgalem, i tankene er heldigvis alt mulig…

Forrige uke var vi på etiopisk restaurant og fikk vår dose med injera og øl. Restauranten heter Selam og anbefales for de som er nysgjerrige på etiopisk mat og glad i billig øl!

Nå er det tre nye studenter på Yirgalem Hospital og vi hører rykter om at de har det like fint som oss der nede! I dag skrev vi 10 postkort til venner og kjente i Etiopia, det kjentes veldig godt å holde kontakten og mimre litt med kakao og bilder fra turen som vi aldri vil glemme. Forhåpentlig reiser vi snart ned igjen….!

Tusen takk for alle bidrag og for alle som har fulgt oss på bloggen!

Klemmer fra oss 4

Fine jenter i etiopiske folkedrakter på julaften

Mikrobioligen Yonas med nytt mikroskop

Emilie med lillegutt

Yngvild er sykehusklovn

Tegnestund med tante Annlaug

Christina er hjelpsom på føden

Hilsen fra Zanzibar

Hei alle sammen!

Na er det bare en uke igjen av var lange reise. Den siste maneden har vi kost oss masse og hatt mye ferie og tid til a vaere turister. Med unntak av oppgaveskriving har vi opplevd masse og vaert bade pa safari og sett litt av Dar es saalam. Den siste tiden har vi storkost oss pa Zanzibar og ladet opp batteriene for siste innspurt pa sykepleien med bachelorskrivning, praksis og eksamen. Zanzibar er en utrolig vakker plass og vi foler at vi har kommet til paradis. Det er milelange hvite sandstrender, azurblatt hav og palmer, en stor kontrast til mye av det vi opplevde i Etiopia, men utrolig herlig a vaere her. Na gleder vi oss masse til a treffe alle dere der hjemme og til a vise og fortelle mer om alt vi har opplevd pa var lange reise... Intil videre, Jambo mambo, Hakuna matata!
Klem fra oss 4

Na er vi i Tanzania!

Her kommer en liten hilsen fra Tanzania, det blir ikke sa langt fordi vi sitter pa en klam liten internettcafe i Dar es Salaam. Vi har kommet trygt frem (tross det noget lurvne Precission Airlines vi floy med)og vi synes det er veldig spennende med et nytt land. Vi er kontinuerlig klamme og klissete og det er mye som er svaert annerledes fra Etiopia. Nar man har blitt vandt med esler i veien og butikker i sma skur langs grusveiene er det en stor kontrast a komme til Tanzanias Jet Set storby med digre Range Rovers, shopping mall, white beaches, gull og glitter! Kontrastene er store her i landet ogsa, men klasseforskjellene er betydelig storre enn i Etiopia. Vi savner mye fra landet vi har blitt sa glad i, men synes det er veldig spennende a komme til et nytt land ogsa! Vi ser frem til a mote vare venner her nede, dra pa safari, besoke sykehus og helseklinkker her i landet og til slutt runde av vart tre maneder lange eventyr pa Zanzibars hvite paradis...

Til slutt vil jeg benytte dette svette oyeblikk pa en internettcafe i Dar til a takke alle som har gitt penger til prosjektet vart pa Yirgalem hospital! Alle monner drar har virkelig fatt en ny betydning for oss etter dette prosjektet, det er utrolig mange som har gitt penger og tilsammen har vi fatt inn 40.000 norske kroner! Vi har fatt veldig mye for pengene i Etiopia og vi har kjopt utstyr som kan bedre tilstanden til mange, mange pasienter pa Yirgalem hospital. Listen over utstyr vi har kjopt er lang sa vi skal komme tilbake til dere alle med mer detaljert informasjon over hva vi har brukt pengene til senere. TUSEN TAKK alle sammen!

Klam klem fra oss 4

Takk for oss i Etiopia, vi har hatt det fantastisk!!! Vi kommer snart tilbake!!!

Godguttene vare i Yirgalem! I sving pa sykehuset.

Alternativ Taxi!

Pa rundtur med barna i Yirgalem!

Jambalala (godt nyttår) fra Etiopia!

En fantastisk juletid ligger bak oss her i afriken. Tre av oss har hatt besøk av familie og kjæreste og juletiden har vært preget av god mat, vin, presanger og herlig norsk melkesjokolade. Julekvelden feiret vi på Aragash lodge, et utrolig flott hotell i Yirgalem. Bordene var pyntet med røde duker og julestjerner fra hagen, vi var pyntet med våre etiopiske kjoler og så riktig så staselige ut. Bestemoren til Christina kom som den største overraskelsen fra Norge, der hun gjemte seg bak bilen da familien kom på besøk. Hun hadde holdt det skjult for Christina siden juli at hun skulle feire jul i Yirgalem og troppet opp på julekvelden med 7 slag julebakst! Presanger fikk vi alle sammen og godguttene våre, Siyuom og Dawit ble svært så bortskjemte, slik unger skal bli på julaften! I romjulen kom familien til Emilie på besøk og vi reiste alle sammen til Bishangari lodge ved Langano lake. Vi hadde noen late dager med god mat og vin, men vi gikk også noen flotte turer i området rundt lodgen. Den ene dagen gikk vi på guidet fugletittetur kl. halv syv om morgenen, en flott opplevelse som bød på både grønne pappegøyer og late flodhester! Nyttårsaften ble feiret i huset med brask og bram sammen med 15 etiopiske venner. Vi hadde pyntet huset med glitter og stas og bakt både banankake, sjokoladekake og skillingsboller! De neste dagene våre i Etiopia skal vi være sammen med våre gode venner her nede og arbeide noen dager på sykehuset. Vi har kjøpt fire rullestoler og to blodtrykksapparat som vi må levere til sykehuset og vi har fått mye flott tøy og sko til barn som vi også gleder oss til å dele ut. Mandag 11 januar reiser vi til Dar es salaam for å møte våre venner i Tanzania, hilse på noen løver eller sebraer og oppleve et nytt kultursjokk? Inntil videre ta godt vare på dere selv i kalde, kalde nord! Nyttårsklemmer fra oss 4.

Noen bilder

Christina koser seg med nasjonalretten Injera(pannekake med saus)!
Pa kaffesermoni hos naboen!
Pene blomserpiker pa kaffesermoni

Nye tilskudd i gjengen

Etter en meget vellykket helg i Addis, satte vi kursen sørover igjen. Det yrende storbylivet hadde satt sine spor og vi gledet oss alle fire til å komme tilbake til vår lille landsby. Privat minibuss ble innleid for anledningen grunnet nyinnkjøpt medisinsk utstyr til sykehuset. Vi kunne derfor breie oss med hvert vårt sete i bilen og noenlunde plass til bena. Vi stoppet halvveis, da magene våre skrek etter en real hamburger. Godtroende og skrubbsultne bestilte vi hver vår humburger, mens vi lo av nok en stavefeil på menyen. Da kelneren omsider kom med maten kunne vi alle konstatere at det faktisk var en humburger vi hadde bestilt, og slettes ingen hamburger. For å forklare nærmere består en etiopisk humburger av ymse kjøtt, en skive tomat og brødskiver, i tillegg til tre pommes frites. Sultne som i var, spiste vi sannsynligvis mer enn vi burde, med tanke på hvordan det gikk med magene våre i ettertid. En time før vi ankom Yirgalem, ble vi møtt av et voldsomt regnvær. Verken vindusviskerne, veien eller bilen i seg selv var rustet for de store vannmassene. Sjåføren tok derfor til slutt den kloke avgjørelsen om å vente til det verste nedfallet hadde gitt seg.

Uken i praksis har vært preget av magetrøbbel hos samtlige, og det var ikke en dag vi var på jobb alle fire samtidig. Vi bestemte oss til slutt for å lytte til Yonas, vår gode venn og mikrobiolog på sykehuset. Han mente magetrøbbelet skyldtes mer enn en ”vanlig” turistmage. Yngvild var førstemann ut til å få beskjeden om at magen hennes hadde fått besøk av amøber, ”ormelignende” parasitter. Dagen etter fikk Annlaug og Christina også den gode beskjed. Emilie slapp billig unna for denne gang. Kanskje var det den famøse humbugen som hadde skylden?

Amøbene har forårsaket mageonde, tretthet og bekymring. Men medisin og gode råd fra mikrobiologer, leger og sykepleiere har hjulpet. For å skåne de tre syke for støy i huset, tok Emilie med seg småguttene ut for å spille fotball. Det gikk hardt for seg med Beckham, Ronnie, Henry og Ronaldo på banen. Spillet ble brått avsluttet da Beckham, alias Emilie, falt og forstuet benet. Hennes rolle som sykepleier, både på avdelingen og hjemme hos de tre med amøber ble derfor kraftig redusert.

Med fire sykemeldte sykepleiere ble det avgjort at helgen skulle tilbringes i fred og ro hjemme i huset. Formen kom seg betraktelig etter en avslappende fredagsettermiddag. Yngvild tok med seg småguttene på lørdag morgen til Yirgalem sentrum på jakt etter kjøtt til middag – en svært sjelden vare i huset. Hun kom hjem med et smil om munnen og to kilo kjøtt i handlekurven. Vi bestemte oss for å feire dagens fangst med middagsgjester. Gjestene besto av gode venner fra Awassa og noe personalet fra sykehuset. Middagen i seg selv ble heller mislykket, da kjøttet smakte lite og knivene bøyde seg i forsøk på å skjære. Vi gjorde det hele godt igjen med å sette på Aleksander Rybakk og Yngvild hadde forestilling med norsk folkedans. Vi forsatte kvelden med dansing og etiopiske rytmer. Ikke fult s avslappende som planlagt, men absolutt frigjørende og gøy.

Vi går en ny uke i møte og håper på 100% sykepleieroppmøte og 0% amøber.

God 2. sondag i advendt fra Addis Ababa!

Hei alle sammen!

Na har vi vaert i Addis i snart fire dager og vi har fatt en fornyet inntrykk av byen. Addis er ikke sa vaerst nar solen ski

nner og vi kan nyte en machiato pa en gatecafe i den urbane bydelen. Nar morket senker seg over byen kan vi vel inromme at vi ikke er like hoye i hattene...Helgen har vaert svaert sa velykket med fornying av visum og handling av medisinsk utstyr. Vi har kjopt et mikroskop til laben og diverse utstyr til pediatri og gynekologiavdelingen. Enda har vi nok til en god del utstyr som vi skal anskaffe pa mandag. Torsdag besokte tre av oss et barnehjem for hiv-posetive barn i byen. Planen var a levere noen papirer for en gutt pa ti ar som vi har blitt kjent med pa sykehuset. Jentene fra Norge som vi har delt hus med den siste tiden, har i lengre tid forsokt fa plass til han pa dette barnehjemmet. Da vi ankom barnehjemmet ble vi modt med stormende jubel og injera i all verdens farger og fasonger. Na krysser vi fingrene for at var lille venn skal fa bo pa barnehjemmet og ikke i korridoren pa sykehuset...

Pa lordag var vi turister og tok turen innom markato (gigantisk marked) og pa souvernirbutikker i byen. Vi har alle fire kjopt oss etiopiske prinsessekjoler til julaften. Det var litt av et syn da vi kledde oss opp i kjolene pa hotellrommet og Emilie fant rytmen pa Annlaugs nyannskaffede afrika-tromme. Vi har storkost oss i helgen og vaert pa en reise i gastronomiens verden pa henholdsvis Kinesisk, Italiensk, Indisk og Fransk restaurant. Magene har romlet i takt med variasjonene i matveien. I gar kveld fikk vi luftet oss pa Harlem jazz, en koselig bar med live reaggemusikk. Vi danset helt til klokken ble ett i natt, noe som er ny rekord for oss her nede ettersom vi vanligvis folger solens rytme og er stuptrotte klokken ti om kveldene. Solbrune og trette vender vi nesen sorover pa tirsdag, fullastet med utstyr til sykehuset og nye minner fra Addis Ababa.

Å gjøre en liten forskjell…

Den siste uken har vi endelig kommet skikkelig i gang på sykehuset og med livet her nede. Alle har vært friske i en uke nå og vi har spist oss opp igjen på mye god mat hjemme i huset. Det er utrolig hva vi får ut av tomater, egg og løk i variasjon med ris, poteter eller pasta. Vi våkner uthvilte i det vi kryper opp av sengene klokken syv og solen skinner inn i øynene våre. Til frokost godter vi oss med varm havregrøt, appelsinbåter og ferske rundstykker (hvis Emilie har vært på joggetur) med banan eller avokado på. Vi spiser virkelig sesongens utvalg og det kan nok trygt kalles økologisk. Vegetarianere er vi også store deler av tiden.

På sykehuset har vi en liten revolusjon gående, vi er sykepleiere på den norske måten, slik vi har lært det. Laken blir skiftet når det er gjennomvått av urin eller blødninger og sår blir skiftet på daglig. Vi forsøker å sette fokus på enkelttilfellene; barnet som er underernært som ikke får melk, kvinnen med åpent sår som ikke blir skiftet på eller gutten i gangen som spytter blod uten at noen vet hvorfor. Vi kan nok til tider være sinte og frustrerte, men i de fleste tilfellene klarer vi å være ydmyke og lytte til sykepleierne her nede. De fleste har mye teoretisk kunnskap og det er mye vi kan lære av dem, det er bare så synd når teorien ikke utføres i praksis… MEN ting skjer på avdelingene. Det er ikke fullt så stramme lukter når lakene blir skiftet daglig og noen ”lokale” sykepleiestudenter har begynt å nysgjerre seg for vår iherdige sykepleie. Vi har oppdaget et snev av initiativ og interesse for sengereing og andre prosedyrer. Godt er det for oss også å ha noen allierte når vi skal kommunisere med pasientene på enten hamarisk eller sidamo. Noen ord på hamarisk kan vi slå i bordet med. Den mest brukte frasen er vel ”jelem ofoffa” som betyr at vi slettes ikke har flere ballonger igjen å gi til ungene som maser. Videre er salam =god dag og dennanesh (til jenter) og dennane (til gutter) =hvordan går det. Ichi betyr ja eller ok og brukes til stadighet i våre stotrende setninger.

På mandag ble vi invitert på kaffesermoni til en farmasøyt som heter Chu chu. Vi ble først med på en lokal restaurant i Yirgalem der de serverte special tibs og injera. Tibsene var sprøstekt kjøtt og løk som man skulle dyppe i en gloheit chillisaus. Noen av oss var mer beskjedne enn andre etter helgens magesjau, dette til stor forundring hos Chu chu. Senere på kvelden gikk vi (8 norske jenter og Chu chu) til huset hans der seremonien skulle foregå. Vi fikk en grundig omvisning i bakgården, der geiter beitet og høner løp fritt. Kaffen som skulle brukes hadde gjennomgått en omfattende prosess fra høsting, tørking og til slutt brenning inne i stuen. På gulvet var det pyntet for oss med en duklignende kreasjon, blomster og et lite kaffebord med 9 små kopper. Bønnene ble brent inne på en liten gassovn og kaffen puttet i en kaffekanne av keramikk. Det hele var en omfattende prosess og en av jentene måtte trå til som kaffekjerring og ledet seremonien med god hjelp av Chu chu. Stemningen var magisk og kaffen nydelig på smak…

Når det gjelder kronerullingsprosjektet vårt er vi godt i gang. Det er en evinnelig prosess å få tak i noen som kan hjelpe oss med å finne de rette stedene å lete etter medisinsk utstyr. Det er mange papirer som må være riktige fra sykehusets side før vi får anledning til å bringe noe nytt til sykehuset. Vi må i tillegg ha med oss en person fra apoteket og laboratoriet, samt et brev fra sykehuset. Fredag 4. desember reiser vi til Addis med bil fra sykehuset sammen med våre ivrige assistenter for å besøke butikker der de selger utstyret vi trenger. Vi håper på å kjøpe utstyr til laboratoriet, barneavdelingen og fødestuen. Forhåpentligvis vil alt papirarbeidet bidra til at vi ikke får ”ferengiprice” (utleningspris) på utstyret vi kjøper… Vi tenker ogsa at det vil vaere bra a sette en frist for a gi penger til prosjektet slik at vi rekker a bruke pengene mens vi fremdeles arbeider pa sykehuset. Dersom noen onsker a gi penger til Yirgalem hospital bor pengene vaere pa konto senest 20. desember. Vi reiser til Tanzania 7. januar for a besoke vare venner som har praksis pa sykehus der nede. Penger som blir satt inn pa var konto etter 20. desember vil ga til et sykehus i Tanzania. Vi er nodt til a gjore det pa denne maten, fordi vi kan ikke gi pengegaver til sykehuset, grunnet mye korrupsjon i ledelsen. Vi onsker a gi utstyr og ting for a sikre at alle pengene gar til de menneskene som trenger det mest.

I helgen har vi besokt Langano Lake. Utrolig vakker natur, bading, soling, hesteriding, nydelig mat, rodvin, Yatzy, gode boker, apekatter(bavianer), en bar i et tre, sand mellom taerne og fnising blant fire gode venner...

To uker senere...

Na har vi vaert her I to uker, tiden har gatt bade fort og sakte pa en gang. Det er vanskelig a beskrive, pa en mate foler vi at tiden star stille, alt tas I rolig tempo sakalt “African time”. Pa den annen side har disse to ukene vaert fulle av inntrykk og vi har stupt til koys tidlig om kveldene. Opplevelsene pa sykehuset har vaert mange. Vi har sett mye vondt og vaert fortvilet og fyllt med haploshet. Samtidig gir de vonde opplevelsene inspirasjon til a gjore en innsats og forbedre forholdene. Spesiellt givende er det at vi far vaert med pa sa mye mer her nede enn vi noen gang hadde fatt lov til I Norge. To av oss har vaert med pa bade fodsel og keisersnitt, noe som var en stor opplevelse. Vi har na fokus pa oppgaven vi skal skrive her nede og hvordan vi skal forvalte pengene vi har samlet inn. Vi har na fatt inn 25. 000 kroner, det er helt fantastisk og over all forventning! Tusen takk. Vi har vaert I kontakt med en kvinnelig lege som er svaert sympatisk. Hun Brenner virkelig for sykehuset og pasientene og er opptatt av a hjelpe oss med a forvalte pengene pa en god mate. Man merker fort hvem man kan stole pa her nede og det er viktig a vaere forsiktig med a fortelle folk at vi har penger med. Det er ogsa en del norske leger I omradet vi tenker a kontakte for a hjelpe oss med a fa tak I utstyr. Om to uker reiser vi til Addis Ababa for a fornye vare visum og vi haper at vi kan fa tak I billig og bra medisinsk utstyr der, her I sor er utvalget noe begrenset. Pa fritiden og I helgene forsoker vi a koble av, nyte solen, leke med barna I hagen, spise god mat og pleie magene vare. Vi har den siste uken vaert svaert sa plaget med magesjau og det tapper oss for krefter og mot til tider. Vi fantaserer om grovbrod med brunost, skive med kokt skinke og majones, lakris og kjottkaker I brunsaus. Injera (pannekake med saus) og andre nasjonale retter er I utgangspunktet godt pa smak, men med skjore mager blir sterke smaker og fremmede lukter til tider vanskelig a takle. I helgen har vi vaert I Awassa pa hotell der noen av oss har pleiet sykdom med tv og brus pa rommet, mens andre har vaert med pa graduating party for sykepleiestudenter her nede. Vi besokte ogsa Norsk luthersk misjonssambands resort her nede, en utrolig skjonn plass med utsikt til Awassa lake, gronne sletter, store traer, svommebasseng og yrende dyreliv I hagen. Oppholdet ble desverre kort da utedo og mangel pa dusj ikke var det beste for de av oss med mageproblemer. Vi haper pa a besoke stedet igjen for det var virkelig flott. Det er godt a komme seg litt bort I helgene og oppleve spennende ting og mote nye hyggelige mennesker. Under ser dere noen bilder av huset vart og noen av barna vi leker med pa omradet. Mer kommer senere… Klemmer til alle der hjemme fra oss 4.

Etiopia- et vakker land!

Nå har vi vært i Etiopia i en uke og Norge og Bergen føles fjernt og veldig langt unna. Vi må stadig vekk minne oss selv på at vi faktisk er midt i Afrika! En uke i Etiopia har gitt oss mange inntrykk, både gode og vonde. Vårt første møte med landet var en flott flyplass med palmer og blomsterbed, fem minutter senere kunne vi se tiggere og utliggere langs veikanten. Addis Ababa er fullt av kontraster, businessmenn og tiggere går side om side og luksushotell popper opp mellom skur og geiteflokker. På gaten ble vi stirret på, ledd av og ropt ”ferengi” (utlening) etter. MEN vi møtte mange vennlige og hjelpsomme folk, vi fikk til og med to venninner i Addis som hjalp oss mye. Etter et par dager i storbyen bar det videre med minibuss til Yirgalem i sør. Bilturen tok omkring 5 timer og i bilen var vi målløse! Jo lengre unna Addis vi kom, jo grønnere og flottere ble det. Dette var virkelig Afrika slik vi hadde sett det på TV, med lange grønne sletter, trær og stråhus. Trafikken stoppet opp på grunn av flokkker med geiter, esler eller kuer- det var som å skru tiden tilbake et par hundre år… Slitne og fulle av inntrykk ankom vi Yirgalem og sykehuset på ettermiddagen.

Yirgalem er et nydelig sted, veldig grønt og fullt av hyggelige mennesker og skjønne barn. Vi bor i et flott hus som tidligere var misjonærbolig, med god standard. Vi deler huset med fire norske sykepleiere som var på utveksling i Yirgalem i fjor og de har hjulpet oss mye. De første dagene brukte vi på å installere oss og få omvisning på sykehuset. Sykehusområdet er stort og det er mange små avdelinger. Standarden på sykehuset er betydelig lavere enn vi hadde trodd og det har vært vanskelig å akseptere i starten. Vet ikke når eller om vi klarer å vende oss helt til deres måte å drive sykehus på, men vi kan forsøke å tilpasse oss og bidra på vår måte. Vi har delt oss i to og to og arbeider på barneavdelingen og gynekologisk avdeling. Inntrykkene er mange og det er spesielt vanskelig på barneavdelingen. Det er vondt å se at barn dør av sykdommer som lett ville blitt behandlet på sykehus i Norge. Vi har tidlig funnet ut at vi ikke kan ”redde verden” på Yirgalem hospital, men vi kan bidra ved å spre litt glede og lek. Dette i form av ballonger, såpebobler, dans, sang, tull og tøys. En av de sterkeste opplevelsene hittil var å se smilet på en veldig syk gutt da han fikk en ballong. Gutten var svært tynn og skral og har grått mye, men da han fikk ballongen var han et barn igjen- slik barn skal være; fulle av latter, tøys og tull…

Livet utenom sykehuset nyter vi til det fulle. Utenfor huset er det en flott hage med blomster, palmer og fargerike sommerfugler. Det klatrer apekatter på vinduene og i trærne utenfor. Det er helt surrealistisk med apekatter på nært hold, noe som tidligere har vært forbeholdt dyreparker og hos Pippi langstrømpe. Det er mange av landsbybarna som løper rundt oss hvor hen vi går. Dette i håp om å få en ”foffa” (ballong) eller i mangel på andre ting å ta seg til. De følger oss når vi går for å handle langs landsbyveien og de møter oss på sykehusområdet når vi går i gangene. Det er både sjarmerende og slitsomt å være attraksjonen i Yirgalem. Vi føler oss som kjendiser som alle vil hilse på, ta på, se på og snakke om. Vi skiller oss ut uansett hva vi gjør og alle vet hvem vi er. Vi forsøker nå å finne vår rolle på sykehuset og i lokalbefolkningen. Vi vil gjerne bli kjent med mange og tilpasse oss forholdene her nede, samtidig har vi alltid den norske standarden å sammenligne med. Vi har fått masse penger inn på konto som vi må forvalte på en god måte. Vi har en lang liste med ting som trengs på sykehuset, men spørsmålet er om de vil bruke det vi kjøper og hva som er aller mest nødvendig. Listen er lang vi må bare finne ut hvor og hvordan vi skal få tak i det vi trenger.

Til tross fattigdom og andre forhold kan vi konkludere med at folk her er svært gjestfrie, smilende og takknemmelige…og vi er lykkelige for å kunne ta del i deres verden!

Noen bilder

Nå reiser vi snart!

Det kribler i magen, i morgen er det eksamen og på lørdag reiser vi!!! Vi skal ta flybussen tidlig om morgen 04.15 når de fleste andre ligger varme og trygge under dynen og drømmer... Først flyr vi til Amsterdam og derfra går flyet vårt til Addis Ababa kl. 10.15. Flyturen tar 9 t og 25 min, medbergenet mellomlanding i Sudan!!!! Vi er klare for denne turen nå, det har vært i tankene våre siden februar, da vi fikk vite at vi hadde fått plass på sykehuset. Vi har pakket store sekker med lett sommertøy og sandaler, samt medisinsk utstyr til eget bruk. Jeg tror vi har nok til å starte et eget feltsykehus der nede...! Vi har samlet inn 13. 000 kroner til prosjektet vårt, det er vi svært fornøyde med. Tusen takk til alle dere som har bidratt. Det har vært lite regn på hele det Afrikanske horn i høst og myndighetene har annonsert engstelse for ny hungerskatastrofe i Etiopia. Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg, kanskje pengene vil gå til mat fremfor medisinsk utstyr? Vi skal forsøke å gi jevnlige oppdateringer på bloggen om hvordan vi har det der nede, men vi har fått høre at det kan være problematisk grunnet tregt internett, vi får se... Dette blir spennende!!!

Etiopisk restaurantbesøk

Velkommen til vår blogg! Dette er første innlegg og har ikke så mye å fortelle ennå. Nå er det under to måneder til vi drar. De fleste av oss har fått tatt vaksiner og fått resept på malariatabletter. Ennå er det masse planlegging, praksis og pakking igjen...
I kveld skal vi på Etiopisk restaurant i Bergen å smake på tradisjonell Etiopisk kost:)

Ja-da har vi smakt Etiopisk pannekake med kjøttsaus og salat, veldig spennende. Artig opplevelse, må nok vende oss til annen kost:)