Etter en meget vellykket helg i Addis, satte vi kursen sørover igjen. Det yrende storbylivet hadde satt sine spor og vi gledet oss alle fire til å komme tilbake til vår lille landsby. Privat minibuss ble innleid for anledningen grunnet nyinnkjøpt medisinsk utstyr til sykehuset. Vi kunne derfor breie oss med hvert vårt sete i bilen og noenlunde plass til bena. Vi stoppet halvveis, da magene våre skrek etter en real hamburger. Godtroende og skrubbsultne bestilte vi hver vår humburger, mens vi lo av nok en stavefeil på menyen. Da kelneren omsider kom med maten kunne vi alle konstatere at det faktisk var en humburger vi hadde bestilt, og slettes ingen hamburger. For å forklare nærmere består en etiopisk humburger av ymse kjøtt, en skive tomat og brødskiver, i tillegg til tre pommes frites. Sultne som i var, spiste vi sannsynligvis mer enn vi burde, med tanke på hvordan det gikk med magene våre i ettertid. En time før vi ankom Yirgalem, ble vi møtt av et voldsomt regnvær. Verken vindusviskerne, veien eller bilen i seg selv var rustet for de store vannmassene. Sjåføren tok derfor til slutt den kloke avgjørelsen om å vente til det verste nedfallet hadde gitt seg.
Uken i praksis har vært preget av magetrøbbel hos samtlige, og det var ikke en dag vi var på jobb alle fire samtidig. Vi bestemte oss til slutt for å lytte til Yonas, vår gode venn og mikrobiolog på sykehuset. Han mente magetrøbbelet skyldtes mer enn en ”vanlig” turistmage. Yngvild var førstemann ut til å få beskjeden om at magen hennes hadde fått besøk av amøber, ”ormelignende” parasitter. Dagen etter fikk Annlaug og Christina også den gode beskjed. Emilie slapp billig unna for denne gang. Kanskje var det den famøse humbugen som hadde skylden?
Amøbene har forårsaket mageonde, tretthet og bekymring. Men medisin og gode råd fra mikrobiologer, leger og sykepleiere har hjulpet. For å skåne de tre syke for støy i huset, tok Emilie med seg småguttene ut for å spille fotball. Det gikk hardt for seg med Beckham, Ronnie, Henry og Ronaldo på banen. Spillet ble brått avsluttet da Beckham, alias Emilie, falt og forstuet benet. Hennes rolle som sykepleier, både på avdelingen og hjemme hos de tre med amøber ble derfor kraftig redusert.
Med fire sykemeldte sykepleiere ble det avgjort at helgen skulle tilbringes i fred og ro hjemme i huset. Formen kom seg betraktelig etter en avslappende fredagsettermiddag. Yngvild tok med seg småguttene på lørdag morgen til Yirgalem sentrum på jakt etter kjøtt til middag – en svært sjelden vare i huset. Hun kom hjem med et smil om munnen og to kilo kjøtt i handlekurven. Vi bestemte oss for å feire dagens fangst med middagsgjester. Gjestene besto av gode venner fra Awassa og noe personalet fra sykehuset. Middagen i seg selv ble heller mislykket, da kjøttet smakte lite og knivene bøyde seg i forsøk på å skjære. Vi gjorde det hele godt igjen med å sette på Aleksander Rybakk og Yngvild hadde forestilling med norsk folkedans. Vi forsatte kvelden med dansing og etiopiske rytmer. Ikke fult s avslappende som planlagt, men absolutt frigjørende og gøy.
Vi går en ny uke i møte og håper på 100% sykepleieroppmøte og 0% amøber.
Så gøy å lese! Håper helsa blir bedre! Veldig rart å komme hjem til Norge og midt i julestria. Igrunnen ganske ekkelt med tanke på hva folk har der nede. Vi savner dere og alle venner og kjente i Yirgalem. Hils så masse til de! Ischi? Stå på videre jenter, dere er flinke!!! Stor klem fra kalde, mørke Norge!!
SvarSlett