Å gjøre en liten forskjell…

Den siste uken har vi endelig kommet skikkelig i gang på sykehuset og med livet her nede. Alle har vært friske i en uke nå og vi har spist oss opp igjen på mye god mat hjemme i huset. Det er utrolig hva vi får ut av tomater, egg og løk i variasjon med ris, poteter eller pasta. Vi våkner uthvilte i det vi kryper opp av sengene klokken syv og solen skinner inn i øynene våre. Til frokost godter vi oss med varm havregrøt, appelsinbåter og ferske rundstykker (hvis Emilie har vært på joggetur) med banan eller avokado på. Vi spiser virkelig sesongens utvalg og det kan nok trygt kalles økologisk. Vegetarianere er vi også store deler av tiden.

På sykehuset har vi en liten revolusjon gående, vi er sykepleiere på den norske måten, slik vi har lært det. Laken blir skiftet når det er gjennomvått av urin eller blødninger og sår blir skiftet på daglig. Vi forsøker å sette fokus på enkelttilfellene; barnet som er underernært som ikke får melk, kvinnen med åpent sår som ikke blir skiftet på eller gutten i gangen som spytter blod uten at noen vet hvorfor. Vi kan nok til tider være sinte og frustrerte, men i de fleste tilfellene klarer vi å være ydmyke og lytte til sykepleierne her nede. De fleste har mye teoretisk kunnskap og det er mye vi kan lære av dem, det er bare så synd når teorien ikke utføres i praksis… MEN ting skjer på avdelingene. Det er ikke fullt så stramme lukter når lakene blir skiftet daglig og noen ”lokale” sykepleiestudenter har begynt å nysgjerre seg for vår iherdige sykepleie. Vi har oppdaget et snev av initiativ og interesse for sengereing og andre prosedyrer. Godt er det for oss også å ha noen allierte når vi skal kommunisere med pasientene på enten hamarisk eller sidamo. Noen ord på hamarisk kan vi slå i bordet med. Den mest brukte frasen er vel ”jelem ofoffa” som betyr at vi slettes ikke har flere ballonger igjen å gi til ungene som maser. Videre er salam =god dag og dennanesh (til jenter) og dennane (til gutter) =hvordan går det. Ichi betyr ja eller ok og brukes til stadighet i våre stotrende setninger.

På mandag ble vi invitert på kaffesermoni til en farmasøyt som heter Chu chu. Vi ble først med på en lokal restaurant i Yirgalem der de serverte special tibs og injera. Tibsene var sprøstekt kjøtt og løk som man skulle dyppe i en gloheit chillisaus. Noen av oss var mer beskjedne enn andre etter helgens magesjau, dette til stor forundring hos Chu chu. Senere på kvelden gikk vi (8 norske jenter og Chu chu) til huset hans der seremonien skulle foregå. Vi fikk en grundig omvisning i bakgården, der geiter beitet og høner løp fritt. Kaffen som skulle brukes hadde gjennomgått en omfattende prosess fra høsting, tørking og til slutt brenning inne i stuen. På gulvet var det pyntet for oss med en duklignende kreasjon, blomster og et lite kaffebord med 9 små kopper. Bønnene ble brent inne på en liten gassovn og kaffen puttet i en kaffekanne av keramikk. Det hele var en omfattende prosess og en av jentene måtte trå til som kaffekjerring og ledet seremonien med god hjelp av Chu chu. Stemningen var magisk og kaffen nydelig på smak…

Når det gjelder kronerullingsprosjektet vårt er vi godt i gang. Det er en evinnelig prosess å få tak i noen som kan hjelpe oss med å finne de rette stedene å lete etter medisinsk utstyr. Det er mange papirer som må være riktige fra sykehusets side før vi får anledning til å bringe noe nytt til sykehuset. Vi må i tillegg ha med oss en person fra apoteket og laboratoriet, samt et brev fra sykehuset. Fredag 4. desember reiser vi til Addis med bil fra sykehuset sammen med våre ivrige assistenter for å besøke butikker der de selger utstyret vi trenger. Vi håper på å kjøpe utstyr til laboratoriet, barneavdelingen og fødestuen. Forhåpentligvis vil alt papirarbeidet bidra til at vi ikke får ”ferengiprice” (utleningspris) på utstyret vi kjøper… Vi tenker ogsa at det vil vaere bra a sette en frist for a gi penger til prosjektet slik at vi rekker a bruke pengene mens vi fremdeles arbeider pa sykehuset. Dersom noen onsker a gi penger til Yirgalem hospital bor pengene vaere pa konto senest 20. desember. Vi reiser til Tanzania 7. januar for a besoke vare venner som har praksis pa sykehus der nede. Penger som blir satt inn pa var konto etter 20. desember vil ga til et sykehus i Tanzania. Vi er nodt til a gjore det pa denne maten, fordi vi kan ikke gi pengegaver til sykehuset, grunnet mye korrupsjon i ledelsen. Vi onsker a gi utstyr og ting for a sikre at alle pengene gar til de menneskene som trenger det mest.

I helgen har vi besokt Langano Lake. Utrolig vakker natur, bading, soling, hesteriding, nydelig mat, rodvin, Yatzy, gode boker, apekatter(bavianer), en bar i et tre, sand mellom taerne og fnising blant fire gode venner...

To uker senere...

Na har vi vaert her I to uker, tiden har gatt bade fort og sakte pa en gang. Det er vanskelig a beskrive, pa en mate foler vi at tiden star stille, alt tas I rolig tempo sakalt “African time”. Pa den annen side har disse to ukene vaert fulle av inntrykk og vi har stupt til koys tidlig om kveldene. Opplevelsene pa sykehuset har vaert mange. Vi har sett mye vondt og vaert fortvilet og fyllt med haploshet. Samtidig gir de vonde opplevelsene inspirasjon til a gjore en innsats og forbedre forholdene. Spesiellt givende er det at vi far vaert med pa sa mye mer her nede enn vi noen gang hadde fatt lov til I Norge. To av oss har vaert med pa bade fodsel og keisersnitt, noe som var en stor opplevelse. Vi har na fokus pa oppgaven vi skal skrive her nede og hvordan vi skal forvalte pengene vi har samlet inn. Vi har na fatt inn 25. 000 kroner, det er helt fantastisk og over all forventning! Tusen takk. Vi har vaert I kontakt med en kvinnelig lege som er svaert sympatisk. Hun Brenner virkelig for sykehuset og pasientene og er opptatt av a hjelpe oss med a forvalte pengene pa en god mate. Man merker fort hvem man kan stole pa her nede og det er viktig a vaere forsiktig med a fortelle folk at vi har penger med. Det er ogsa en del norske leger I omradet vi tenker a kontakte for a hjelpe oss med a fa tak I utstyr. Om to uker reiser vi til Addis Ababa for a fornye vare visum og vi haper at vi kan fa tak I billig og bra medisinsk utstyr der, her I sor er utvalget noe begrenset. Pa fritiden og I helgene forsoker vi a koble av, nyte solen, leke med barna I hagen, spise god mat og pleie magene vare. Vi har den siste uken vaert svaert sa plaget med magesjau og det tapper oss for krefter og mot til tider. Vi fantaserer om grovbrod med brunost, skive med kokt skinke og majones, lakris og kjottkaker I brunsaus. Injera (pannekake med saus) og andre nasjonale retter er I utgangspunktet godt pa smak, men med skjore mager blir sterke smaker og fremmede lukter til tider vanskelig a takle. I helgen har vi vaert I Awassa pa hotell der noen av oss har pleiet sykdom med tv og brus pa rommet, mens andre har vaert med pa graduating party for sykepleiestudenter her nede. Vi besokte ogsa Norsk luthersk misjonssambands resort her nede, en utrolig skjonn plass med utsikt til Awassa lake, gronne sletter, store traer, svommebasseng og yrende dyreliv I hagen. Oppholdet ble desverre kort da utedo og mangel pa dusj ikke var det beste for de av oss med mageproblemer. Vi haper pa a besoke stedet igjen for det var virkelig flott. Det er godt a komme seg litt bort I helgene og oppleve spennende ting og mote nye hyggelige mennesker. Under ser dere noen bilder av huset vart og noen av barna vi leker med pa omradet. Mer kommer senere… Klemmer til alle der hjemme fra oss 4.

Etiopia- et vakker land!

Nå har vi vært i Etiopia i en uke og Norge og Bergen føles fjernt og veldig langt unna. Vi må stadig vekk minne oss selv på at vi faktisk er midt i Afrika! En uke i Etiopia har gitt oss mange inntrykk, både gode og vonde. Vårt første møte med landet var en flott flyplass med palmer og blomsterbed, fem minutter senere kunne vi se tiggere og utliggere langs veikanten. Addis Ababa er fullt av kontraster, businessmenn og tiggere går side om side og luksushotell popper opp mellom skur og geiteflokker. På gaten ble vi stirret på, ledd av og ropt ”ferengi” (utlening) etter. MEN vi møtte mange vennlige og hjelpsomme folk, vi fikk til og med to venninner i Addis som hjalp oss mye. Etter et par dager i storbyen bar det videre med minibuss til Yirgalem i sør. Bilturen tok omkring 5 timer og i bilen var vi målløse! Jo lengre unna Addis vi kom, jo grønnere og flottere ble det. Dette var virkelig Afrika slik vi hadde sett det på TV, med lange grønne sletter, trær og stråhus. Trafikken stoppet opp på grunn av flokkker med geiter, esler eller kuer- det var som å skru tiden tilbake et par hundre år… Slitne og fulle av inntrykk ankom vi Yirgalem og sykehuset på ettermiddagen.

Yirgalem er et nydelig sted, veldig grønt og fullt av hyggelige mennesker og skjønne barn. Vi bor i et flott hus som tidligere var misjonærbolig, med god standard. Vi deler huset med fire norske sykepleiere som var på utveksling i Yirgalem i fjor og de har hjulpet oss mye. De første dagene brukte vi på å installere oss og få omvisning på sykehuset. Sykehusområdet er stort og det er mange små avdelinger. Standarden på sykehuset er betydelig lavere enn vi hadde trodd og det har vært vanskelig å akseptere i starten. Vet ikke når eller om vi klarer å vende oss helt til deres måte å drive sykehus på, men vi kan forsøke å tilpasse oss og bidra på vår måte. Vi har delt oss i to og to og arbeider på barneavdelingen og gynekologisk avdeling. Inntrykkene er mange og det er spesielt vanskelig på barneavdelingen. Det er vondt å se at barn dør av sykdommer som lett ville blitt behandlet på sykehus i Norge. Vi har tidlig funnet ut at vi ikke kan ”redde verden” på Yirgalem hospital, men vi kan bidra ved å spre litt glede og lek. Dette i form av ballonger, såpebobler, dans, sang, tull og tøys. En av de sterkeste opplevelsene hittil var å se smilet på en veldig syk gutt da han fikk en ballong. Gutten var svært tynn og skral og har grått mye, men da han fikk ballongen var han et barn igjen- slik barn skal være; fulle av latter, tøys og tull…

Livet utenom sykehuset nyter vi til det fulle. Utenfor huset er det en flott hage med blomster, palmer og fargerike sommerfugler. Det klatrer apekatter på vinduene og i trærne utenfor. Det er helt surrealistisk med apekatter på nært hold, noe som tidligere har vært forbeholdt dyreparker og hos Pippi langstrømpe. Det er mange av landsbybarna som løper rundt oss hvor hen vi går. Dette i håp om å få en ”foffa” (ballong) eller i mangel på andre ting å ta seg til. De følger oss når vi går for å handle langs landsbyveien og de møter oss på sykehusområdet når vi går i gangene. Det er både sjarmerende og slitsomt å være attraksjonen i Yirgalem. Vi føler oss som kjendiser som alle vil hilse på, ta på, se på og snakke om. Vi skiller oss ut uansett hva vi gjør og alle vet hvem vi er. Vi forsøker nå å finne vår rolle på sykehuset og i lokalbefolkningen. Vi vil gjerne bli kjent med mange og tilpasse oss forholdene her nede, samtidig har vi alltid den norske standarden å sammenligne med. Vi har fått masse penger inn på konto som vi må forvalte på en god måte. Vi har en lang liste med ting som trengs på sykehuset, men spørsmålet er om de vil bruke det vi kjøper og hva som er aller mest nødvendig. Listen er lang vi må bare finne ut hvor og hvordan vi skal få tak i det vi trenger.

Til tross fattigdom og andre forhold kan vi konkludere med at folk her er svært gjestfrie, smilende og takknemmelige…og vi er lykkelige for å kunne ta del i deres verden!

Noen bilder

Nå reiser vi snart!

Det kribler i magen, i morgen er det eksamen og på lørdag reiser vi!!! Vi skal ta flybussen tidlig om morgen 04.15 når de fleste andre ligger varme og trygge under dynen og drømmer... Først flyr vi til Amsterdam og derfra går flyet vårt til Addis Ababa kl. 10.15. Flyturen tar 9 t og 25 min, medbergenet mellomlanding i Sudan!!!! Vi er klare for denne turen nå, det har vært i tankene våre siden februar, da vi fikk vite at vi hadde fått plass på sykehuset. Vi har pakket store sekker med lett sommertøy og sandaler, samt medisinsk utstyr til eget bruk. Jeg tror vi har nok til å starte et eget feltsykehus der nede...! Vi har samlet inn 13. 000 kroner til prosjektet vårt, det er vi svært fornøyde med. Tusen takk til alle dere som har bidratt. Det har vært lite regn på hele det Afrikanske horn i høst og myndighetene har annonsert engstelse for ny hungerskatastrofe i Etiopia. Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg, kanskje pengene vil gå til mat fremfor medisinsk utstyr? Vi skal forsøke å gi jevnlige oppdateringer på bloggen om hvordan vi har det der nede, men vi har fått høre at det kan være problematisk grunnet tregt internett, vi får se... Dette blir spennende!!!