.png)
Nå er det tre uker siden vi landet på norsk jord etter tre måneder fulle av opplevelser og inntrykk. Kontrastene vi opplevde på det afrikanske kontinent kan sammenlignes med kontrastene vi opplevde da vi kom hjem igjen. Det er en helt annen verden vi har opplevd mens vi har vært borte og det å komme hjem minte oss igjen på disse forskjellene, dette både på godt og vondt. Hjemme er alt satt i system og samfunnet er ryddig og oversiktlig, ingen skrik og mas eller geiter som sperrer for trafikken. Vi forundrer oss nok stadig over hvorfor ingen vil vite hvor vi kommer fra eller over hvorfor ingen kommer bort for å selge oss cashewnøtter eller andre nyttige ting på gata. Men for all del, litt godt var det å slippe maset! Og så god mat det er her til lands! Kan ikke skjønne hvorfor det norske kjøkkenet er så lite anerkjent. Hva er vel bedre enn ferskt grovbrød med brunost eller laks med poteter og rømme? Herlig var det også å møte alle venner og familie igjen og være på nett igjen med verden. Facebook, hotmail, sms og Jonathan fra Spotify har kranglet om tiden og oppmerksomheten vår. På reisen var vi så langt unna hverdagen i Norge og det hele kjennes nå i ettertid som en konsentrert boble av inntrykk som det er vanskelig å formidle til alle hjemme. Det har gått utrolig fort å komme tilbake til den vante hverdagen og det kjennes som vår lille boble av inntrykk lett kan pakkes vekk i minnet. Heldigvis har vi bildene våre som lett kan tas frem når vi føler for å reise tilbake til minnene våre. Inntrykkene sitter nok dypt i oss for resten av livet og har gitt oss utrolig mye kunnskap og perspektiv…
Vårt innsamlingsprosjekt ble en stor suksess og over 60 givere har til sammen bidratt med 42.000 kroner. Pengene ble i hovedsak brukt til utstyr på sykehuset, men vi ga også gaver til enkeltpersoner som vi ble kjent med, slik at de kunne få hjelp til å forandre hverdagen. Vi ga penger til noen barn til skolegang og vi støttet en alenemor med et lite barn med litt startkapital for å kunne komme seg ut av sykehuset. Vi kjøpte også fire rullestoler til polirammede pasienter, og en av dem fikk penger til en symaskin for å starte sitt eget syverksted. Vi kjøpte nye klær og sko til alle barna på barneavdelingen og på underernæringsavdelingen til stor jubel og begeistring! Vi pyntet også disse avdelingene med plakater vi hadde kjøpt og tegninger barna hadde laget. Av utstyr til sykehuset kan vi nevne følgende: termometer, blodtrykksapparat, monitor, sugemaskin, venefloner, kirurgiske sakser og kniver, mikroskop, labutstyr, stoler til laboratoriet og staseslanger.
Dessverre er det slik at det har blitt registrert at ting som har blitt gitt av studenter før, i enkelte tilfeller har forsvunnet fra sykehuset. Mye av utstyret ble derfor gitt som en ”personlig” gave til personale på sykehuset som vi stolte på, da vi mente at dette kunne bidra til større grad av ivaretakelse og ansvarsfølelse for utstyret. Vi forklarte at dette var gaver fra våre familier og venner og at det var av stor betydning for oss at utstyret ble godt ivaretatt. Vi merket alt utstyret med navn på avdeling eller ansvarlig person og forsøkte å skru fast utstyret der dette var mulig. Vi registrerte også alt utstyret i et register på sykehuset og forhåpentligvis vil disse forhåndsreglene vi har tatt, kunne bidra til at utstyret blir værende i god behold til nytte for lokalbefolkningen på sykehuset.
For tiden er vi i psykiatrisk praksis og strever med bacheloroppgave, snøen laver ned i Bergen og varme afrika føles fjernt og langt unna. Ofte tenker vi på hvordan det hadde vært å ha noen av våre etiopiske venner her i Norge, bare et lite øyeblikk slik at vi kunne ha vist dem kulden, snøen og lage varm kakao med krem! Eller andre veien, hvordan det hadde vært å knipse seg tilbake til varmen og folket i Yirgalem, i tankene er heldigvis alt mulig…
Forrige uke var vi på etiopisk restaurant og fikk vår dose med injera og øl. Restauranten heter Selam og anbefales for de som er nysgjerrige på etiopisk mat og glad i billig øl!
Nå er det tre nye studenter på Yirgalem Hospital og vi hører rykter om at de har det like fint som oss der nede! I dag skrev vi 10 postkort til venner og kjente i Etiopia, det kjentes veldig godt å holde kontakten og mimre litt med kakao og bilder fra turen som vi aldri vil glemme. Forhåpentlig reiser vi snart ned igjen….!
Tusen takk for alle bidrag og for alle som har fulgt oss på bloggen!
Klemmer fra oss 4
